hits

STORE NYHETER

  • 29.11.2017 kl. 18:48

Hei dere! jeg har byttet plattform til nouw.com. GÅ Å SJEKK DET UT! Håper dere fortsatt vil fortsette med å lese bloggen min der! 

http://nouw.com/emmatallerud !!

MIN ROM OPPBEVARING

  • 27.11.2017 kl. 18:03

Hei dere! Mange av dere har spurt meg på Instagram hvor mine hyller/oppbevaring stativer er ifra. Jeg er utrolig fornøyd med hvordan det ser ut, for det er åpent og luftig. Jeg kan selv se hvor ting ligger noe som gjør det enkelt. Begge stativene er ifra IKEA. Visst du skal finne stativet i stål så er det faktisk under kjøkken oppbevaring. Du kan også få det i flakse-hyller, og noen som er litt smalere. Klesoppbevaringen finner du under åpent klesoppbevaring. Jeg legger undertøyet og sokker i kurver, slik at det ser penest ut. Disse kurvene er fra Sögne Home. Det er også de hvite og grå vasene, visst dere noen gang skulle lure.

https://sognehome.no/

(beklager det lille støvet som ligger, haha. Jeg er så utrolig dårlig på å støvsuge.)

HAR JEG DROPPET UT AV SKOLEN?

  • 21.11.2017 kl. 18:06

Emma hvorfor er du ikke på skolen? Du er slappfisk. Har du droppet ut? Hva skjer med deg? Få deg opp av senga. Slutt å skulk! Dette er typiske setninger jeg hører ofte for tiden. For meg er slike setninger såre. Fordi jeg er ikke lat eller slappfisk. Jeg har ikke droppet ut av skolen. Det er vanskelig for andre å forstå. Det skjønner jeg, og det har jeg full forståelse for.

Alt er vanskelig å forklare. Det er vanskelig å sette ord på hvordan jeg har det. Det beste ordet som kan forklare det er at jeg er sliten. Alt for sliten. Jeg har vært litt i tvil om jeg skal dele dette med dere. For akkurat nå er det ganske sårt, men det er likevel så viktig å kunne snakke om. Og det er kanskje flere av dere som har vært der jeg er nå, eller er der.

Jeg undersøkes for noe som heter ME. Dette er da en utmattelse sykdom. Jeg har vært mye hos legen det siste året, men de har ikke funnet ut om hva som kan være galt. De har trodd at det kunne ha vært stress. Men jeg følte det var noe mer enn det. Jeg gikk omtrent et år uten å undersøke meg dypere inntil jeg fikk problemer med hjertebank. For da må man ta det seriøst. Jeg har tatt utrolig mange prøver. De har funnet ut at jeg hadde kyssesyken for omtrent et år siden, noe dem ikke fant ut av på den tid. Jeg har da ikke tatt medisiner jeg skulle, eller ha lugget i sengen og roet meg ned. Dette kan da føres til ME. For jeg har brukt for mye energi, enn det jeg egentlig burde ha gjort. Så nå undersøkes jeg for denne diagnosen.

Det er utrolig slitsomt og være sliten. Det er helt ufattelig. Visst man ikke har vært der selv, er det vanskelig for andre å forstå hvor sliten man egentlig er. Skole og det sosiale blir en krasj i min hverdag. Man må kunne balansere dette. Det er vanskelig. For man har så lyst å gjøre og bli med på alt, men det går ikke. Jeg har lyst å gå på skolen, for det er kjedelig å sitte hjemme i sengen eller sove bort hele dagen. Man prøver så hardt å gjemme det bort, og late som ingenting. Det går ikke, fordi folk legger merke til at du faktisk ikke dukker opp eller er til stede.

Jeg har den slitsomheten en elev har etter en hel dag med skole, eller en som jobber en hel dag har. Den slitsomheten har jeg ved å ikke gjøre noen ting. Jeg gjesper, er trøtt og sliten de timene jeg er våken. Det er rett og slett tungt. Jeg sover som oftest mellom tolv og femten timer per natt. Og fortsatt så er jeg ikke utvilt.

Målet mitt er å ta en dag om gangen. Og alt jeg trenger er tid. Hele situasjonen er vanskelig. All min respekt går til de som har eller har hatt ME. En god beskrivelse for diagnosen er ? du er som et gammelt batteri, du trenger litt ekstra tid for å bli full ladet ?. Dette er også noe man ikke kan gjøre noe med. Det må gå over av seg selv. 

De har som dere kanskje har forstått ikke funnet ut av noe enda, fordi det er en hel prosess som jeg må gjennom. Jeg skal gjennom litt før jul nå, så jeg satser på å få svar fort som mulig. Dette er da grunnen til at jeg ikke har oppdatert dere så utrolig mye fordi jeg er utrolig sliten. Men jeg skal prøve så godt jeg kan, for dette er noe jeg elsker å gjøre. Jeg har også mye gøy i vente, som jeg vil dele med dere! Man blir utrolig lei av de kommentarene man får, så derfor tror jeg det er viktig for meg og dere andre å få vite hva som skjer. 

Så husk at det betyr ikke at man er slapp, lat eller har droppet ut fordi man ikke møter opp på forskjellige ting. Som oftes er det et hinder i veien. 

 

JEG GIR DERE 20% RABATT

  • 08.11.2017 kl. 13:09

Jeg har blitt forelsket i mitt nye deksel i fra Ideal Of Sweden. Det er utrolig fint, og du kan velge mellom utrolig mange forskjellige. Så du kan velge den du syntes passer deg best! Jeg syntes det er viktig at dekselet ser bra ut, og at jeg ikke blir fort lei. For om jeg blir lei tar jeg det av. Noe som også er viktig er at det skal være behagelig å holde. Og jeg kan bare si dere, at disse dekslene er både utrolig fine og er skikkelig behagelig å holde. Så dum som jeg er så har jeg ikke brukt deksel frem til nå, noe som er dumt for den er selvfølgelig knust. Min lille historie bak det er at jeg klarte å gi mobilen til noen jeg kjente slik at jeg ikke la den fra meg på et utested. Når jeg fikk den tilbake var den knust. Det er utrolig kjipt, selv om det er snakk om veldig lite. Men det blir en irritasjon. For du vil bare at mobilen skal være ren fra streker.

Så til dere som trenger et deksel som både er fint og behagelig så sjekk ut www.idealofsweden.com. Jeg gir dere også 20% rabatt visst dere bruker koden AWNO. Denne varer til 31 Desember. Løp og kjøp!

Dette er et sponset innlegg.  Jeg er utrolig fornøyd med produktet.

#idealofsweden

JEG ANGRER PÅ PANNELUGGEN

  • 01.11.2017 kl. 17:58

Jeg elsker å gjøre noe nytt med håret mitt. Jeg er heller ikke så redd for å teste ut nye frisyrer når det kommer til håret mitt. Min mor er frisør, så der er jeg utrolig heldig. Så det å stole på frisøren, noe jeg vet mange har vansker for, der sliter ikke jeg haha. Når jeg var liten elsket jeg å gjøre noe nytt med håret. Alt ifra å klippe pannelugg til å farge håret brunt. Jeg har gjort utrolig mye med håret mitt. Men denne gangen ville jeg selvfølgelig holde meg til trenden, så jeg klippet pannelugg. Det er noe jeg angrer på. Jeg syntes jeg ble utrolig kul med det, men jeg er bare utrolig lei. Det er i veien hele tiden, og er rett og slett en stor plage ahaha. Jeg savner det å kunne samle hele håret i en hestehale!

 

DERE KAN KJØPE KLÆRNE MINE PÅ INSTAGRAM

  • 01.11.2017 kl. 15:50

I går lagde jeg noe utrolig gøy. Jeg lagde en egen konto på Instagram der jeg selger klærne mine. Info om plagget eller hva enn jeg selger ligger under bildet. Og det eneste du trenger å gjøre om du er interessert er å sende meg en DM på Instagram. Så avtaler vi der. Dere kan også sende meg spørsmål dere lurer på, som for eksempel størrelser, stoff og farger. Jeg kommer til å selge mye kult, for har mye jeg vil selge videre. Grunnen til at jeg selger plagg eller sko er fordi jeg aldri bruker det, eller trenger noe nytt. Så jeg håper dere liker tanken ved det. Jeg har også en Tise (@emmatallerud) om du har det, ta en titt. Men jeg tenkte det var enklere å nå flere igjennom Instagram, fordi ikke alle bruker Tise.

Brukeren heter @tallerudsalg, sjekk det ut! 

JEG SKAL IKKE VÆRE RUSS!

  • 30.10.2017 kl. 19:36

Det å være russ har blitt en viktig ting å være. Pengene flyr ut av lommeboka, som man egentlig ikke har. Så da blir det mor og fars penger som flyr ut til fyll og nattmat på kebab kiosken. Men her sitter nå jeg. Jeg har ikke råd til å betale dopapiret som skulle vært solgt, russe dressen som må bestilles innen september for da får man rabatter, eller russepasset for å komme inn på kroer. Når man ikke har jobb er det ikke lett å skaffe seg slike penger. - Men Emma skaff deg jobb da?, skulle ønske det var så enkelt som det. Men det er det dessverre ikke. Jeg vil være russ. Jeg vil feire at 13 år skolegang er ferdig.

Når man ikke har råd til det kan man ikke gjøre annet enn å droppe det. Jeg klarer meg fint uten. Lappen må også betales. For ja, den betaler jeg selv. Det er andre ting som jeg må prioritere for min egen skyld.

Når pappa forteller om sin russetid var man ikke opptatt av hvem som hadde fetest bil eller buss for så vidt. Det var ikke noe sang, logo osv. De slang på seg dressen og festet med hverandre.

Som sagt er det ikke gøy å sitte igjen å ikke være russ fordi man ikke har råd, på et lite sted som der jeg bor. Alle kjenner alle, og alle legger merke til at du ikke skal være russ. Jeg fikk også høre at det var teit, unødvendig og ikke skjønte hvorfor. Det er kjipt å høre. Men jeg liker å gå mine veier, og gjøre det som er best for meg. Jeg kan godt feire 13 års skolegang når jeg har flyttet. Det er null problem. Jeg unner alle en sykt gøy russetid, for jeg tror den blir helt awesome.

Noe jeg også fikk sykt stor respekt for var en kompis av meg fra Oslo, som også ikke skal være russ. Han ville heller ikke være en del av hele konseptet altså han ville ikke være en del av det å være russ. Det traff meg.

- vær forsiktig, snille med andre og pass på hverandre!

 

 

MEG I COSMOPOLITAN OG VG!!!

  • 29.10.2017 kl. 17:22

Hei dere. I går våknet jeg opp til at jeg var i VG, herregud så utrolig gøy! Jeg har tidligere også vært i Cosmopolitan. Vil dere vite hvorfor? Sjekk ut videoen! 


 

OUTFIT 25. OKTOBER

  • 25.10.2017 kl. 17:56

Her er bilder av dagens outfit:

Bukse: Bikbok // Genser: C.L.E.A.N // Jakke: Weekday // Sko: Adidas // Caps: Nike

ps; jeg har FAKTISK på meg rød neglelakk. 

EN DAG MED LILLESØSTER

  • 25.10.2017 kl. 17:50

GOOD KVELD! I dag har vært en utrolig koselig dag. Dagen har jeg tilbragt med lille Tuva. Vi gikk til Sørlandssenteret for å hamstre inn lim. Lim som hun da lager til slim. Det må også gjerne være Søstrene Grene lim. De pleier vanligvis å være tomme, men hun hadde fått med seg at de hadde fått inn, så da måtte vi bare ta turen. Å lage slim har tatt helt av, det er helt sjukt ahah! Hun toppet hele greia med å kjøpe en hel eske med lim, utrolig. Jeg husker da jeg var mindre var det helt andre ting som var populært, som for eksempel Pokemon kort og Diddl ark. Herregud, husker dere det? 

Så endte vi dagen med å ta med oss en milkshake på Mc Donalds, også ta turen ned på Kilden som er fantastisk fint kulturhus nede ved havna i Kristiansand. Bare for å kikke, og ta noen koselige bilder. Jeg syntes det er kjempe koselig å tilbringe tid med min lillesøster. For vi er så like, med lik humor. Vi har det alltid gøy, og det er faktisk veldig lite krangling. 

HUSK å sjekk ut hennes Youtube kanal: Tuva Tallerud!!!

GULL MASKE

  • 23.10.2017 kl. 17:20

Heei dere! I dag er en skikkelig rolig og avslappende dag. Jeg fant ut at jeg skulle ta en liten "spa dag" med meg selv. Så det jeg prøvde ut var en gullmaske, den var UTROLIG fin å se på, hahah! Det eneste jeg hadde håpet på med denne masken var at du kunne ta den av, altså "peel of mask", noe den ikke var.. Jeg tok også en lang dusj, og da bruker skrubben jeg har snakket om tidligere. Det går veldig fort å bruke skrubben i dusjen, for da blir det ikke så mye gris når du skal vaske skrubben av deg, et lite tips! Jeg syntes også det er utrolig deilig å fikse neglene etter en dusj. Dere vet at jeg som oftes ikke bruker neglelakk så det å fikse neglene for meg er å klippe dem. Man føler seg så utrolig mye bedre etter man har fikset seg selv, bare etter det lille. 

Hva er din favoritt maske? 

 

EI JENTES TANKER, MANGE JENTERS TANKER

  • 20.10.2017 kl. 20:40

Hva er det du ikke forstår? Jenta har følelser. Følelser hun aldri har hatt før. Jenta tenker på deg. Hun tenker positive ting om deg. Hun legger det negative til skygge. For det er ikke noe negativt der. Eller er det? Hvorfor gjør du slik du gjør? Hvor er det som kalles samvittighet? Tårene felles av henne. Hva betyr tårene for deg? Ingenting. Det var det jeg var redd for. Gutt, du må begynne å føle. Du gjør jenta glad. Hvorfor er du slik som resten av 2017. ?Bruk meg, ikke bruk meg, plis bruk meg. For om du bruker meg er du der. Du er ikke verdt det. Jeg vil le. En dag vil jeg le, jeg vil le av deg og hvem du er. Føl meg, kyss meg, men ikke gjør det personlig. Du hadde en baktanke. Baktanken er deg. Du liker meg, det var det du sa. Du sa det varmt. Så varmt at du så at jeg følte det. Jeg følte det. Hvorfor lot jeg deg se meg føle? For at jeg skulle klare å vokse?.

OUTFIT 19. OKTOBER

  • 19.10.2017 kl. 16:31

Her er bilder av dagens outfit;

Tracksuit: WoodWood

Sko: Adidas

Bobble jakke: Zara

Ryggsekk/veske: Bikbok

DET ER VITKIG Å HJELPE ANDRE

  • 19.10.2017 kl. 16:25

GOD Torsdag dere! Igjen, beklager for dårlig oppdatering. Det har vært mye skole som jeg må ha gjort ferdig denne uka, så jeg beklager. Denne dagen er GI EN DAG, på skolen. Det vil si at vi må tjene 400 kr, som skal gis bort til et nytt prosjekt som heter Bonga. Målet ved dette prosjektet er å hjelpe jenter i alderen fra 13- 19 år i Tanzania som har droppet ut av skolen til å få en ny start i livet. Bonga er da et kurs som varer i ni måneder. Der jentene få lære å lese, skrive, de lærer også om egne rettigheter og hvordan man kan bli sjef i eget liv. De får også opplæring i et bestemt yrke. I løpet av kurset blir de med i en lokal låne og spare gruppe som gjør at dem får mulighet til å spare og ta lån for å komme i gang med egen virksomhet. Jeg syntes dette er et utrolig bra tema, og det er veldig viktig at skolen lager et slikt opplegg som gjør at vi som kan og vil har mulighet til å bidra. Jeg syntes det er viktig å hjelpe andre. Hvert fall de som er i nød. Man sitter igjen med en god følelse.

Ikke glem at vi alle ser opp på samme himmel.

TUSEN ORD OM ANGSTEN MIN

  • 16.10.2017 kl. 14:26

Da jeg gikk i VG1 begynte angsten å krype seg opp i halsen på meg. Den kvelte meg, men den tok aldri knekken på meg. Hvorfor kom angsten? Det vet jeg faktisk ikke. Når man stresser mye, noe jeg gjorde på denne tiden, kan stresset bygge seg mer og mer opp. Helt til du sprekker, som kanskje var grunnen til at angsten kom. Ingen merket det på meg, jeg ville ikke vise det. Jeg følte meg svak. Svak som ikke taklet situasjoner med bitte litt stress. Dette var situasjoner jeg alltid hadde klart før. Hva var det som gjorde meg så nervøs og stresset? Angsten bygget seg mer og mer for hver dag. Jeg ville ikke fortelle vennene mine hvordan jeg hadde det, for alle hadde liksom alltid nok å tenke på i den alderen. Jeg var også i tillegg redd for at noen skulle bekymre seg ovenfor meg. Det ville jeg ikke at noen skulle, for jeg klarer alltid meg selv. Jeg er en person som elsker å ta vare på de rundt meg, men jeg er alltid redd for når noen skal ta vare på meg. Jeg vet ikke hvorfor. Emma klarer seg alltid.

På denne tiden fikk jeg faktisk en veldig god støttespiller som hjalp meg svært når ting ble for mye, og da jeg følte at jeg trengte hjelp noe som sjeldent skjer. Jeg fikk faktisk noen til å ta vare på meg. Noen jeg stolte på. Jeg husker hver gang jeg skulle ha presentasjoner eller prøver på skolen ble jeg utrolig stresset. Angsten bygget seg bare mer og mer opp for hver km bussen kjørte til skolen. Noe jeg ofte gjorde da var å fikle med fingrene. Eller ta foten opp og ned fort fra gulvet. Da var det betryggende og noen ganger ha en som satt ved siden av deg og sa ?Emma dette går bra?. Man fikk det lille kikket av å ta seg sammen. Det kikket var aldri nok. Du ville så gjerne at det skulle være nok.

Jeg mistet som oftest kontroll når jeg var alene. Ved å miste kontroll mener jeg å hyperventilere og gråte. Det var følelsen av å løpe et maraton mens du ikke helt fikk puste. Det var en fæl følelse. En følelse jeg ikke selv nå, har fortalt mange. Av og til kunne du føle at  du kom til å sprekke. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har følt det sånn. Man er liksom ikke alene. Det som er vanskelig, det er å få sagt det til noen. Etter hvert fortalte jeg de nærmeste vennene mine dette. For jeg ville dem skulle vite hva som foregikk. Hvorfor jeg så sliten ut, eller trøtt. Hvorfor øynene mine så hovne ut. Etter en stund fortalte jeg det til foreldrene mine. For jeg måtte begynne å ta det seriøst, men jeg ville ikke ha noe profesjonell hjelp. Jeg likte ikke å snakke om mine situasjoner som foregår til en fremmed person. Jeg kan godt snakke om fortid, men ikke nå tid. Det er fordi det fortsatt er sårt, og er noe som preger meg. Mamma ville jeg skulle snakke med noen som kunne dette, og jeg sa ja. Men da dagen kom ville jeg ikke, og nektet. Etter det må jeg bare ha klart meg selv, ved hjelp av støttespilleren.

Etter hvert som den største støttespilleren forlot meg, ble angsten veldig sterk. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hvordan jeg skulle jeg klare meg helt alene? Den personen kjente meg så godt på akkurat dette. Personen visste akkurat hvordan det skulle gjøres bedre. Angsten krøp så langt opp i halsen på meg at jeg selv kunne smake den. Men jeg lot meg ikke knekke. Jeg er et ordentlig sta beist når det kommer til å ikke gi opp. Den eneste løsningen jeg hadde var å ta meg sammen, og bli bedre på å få ut tankene og stresset mitt. Jeg måtte løse det på en annen måte. Det jeg begynte med var å fokusere. Fokusere på livet mitt og meg selv. Jeg er god nok som jeg er. Jeg kan ikke gjøre bedre enn det beste jeg presterer. Jeg måtte begynne å gjøre ting som fikk tankene mine på noe helt annet. Det jeg begynte med var trening. Det er sikkert teit og si, men det er sant. For du får en mestring følelse. Når jeg heller ikke er skoleflink er det vanskelig å føle mestringsfølelsen akkurat der. Så jeg begynte å trene mye. Jeg kunne gå på trening med tårer i øynene, og gå ut med et smil. Jeg gikk mye med bestevenninnen min, og fortalte henne mer og mer hvordan jeg følte meg. Det hjalp. For jeg visste hun alltid kom til å være der, noe jeg var usikker på med den personen som en gang var støttespilleren min. Så dere, ta virkelig vare på dem rundt deg, og dem som bruker tiden på deg. Ta vare på de som spør hvordan du har det, og hvor mye du betyr for dem.

Etter en god stund som jeg har jobbet med meg selv, så har jeg faktisk klart meg. Jeg har klart meg helt utmerket. Det er nå. Nå som jeg skriver dette, jeg innser hvor flink jeg har vært og hvor stolt jeg er som ikke lot angsten ta knekken på meg. Hvor mye man må ha skjerpet seg i hodet. Det å få en annen tanke gang, og fokusere på det gode rundt deg. De menneskene som betyr noe for deg. Jeg har lært så utrolig mye om meg selv og hvordan jeg er som person etter dette. Man lærer rett og slett å ta vare på seg selv. Jeg har også lært hvor viktig det er å ta vare på andre. De rundt deg er så viktige. Og jeg vil ALDRI slutte med å ta vare på mine nære. For når de rundt meg er glad, er jeg glad.

Det eneste som kan være vanskelig den dag i dag er at jeg trenger mye "space". Jeg liker å gjøre ting på min måte, og jeg trenger å ha tid for meg selv. Det er viktig å ha noen dager eller timer for seg selv for å kunne puste, puste ut. 

Ta vare på deg selv, og husk at det kan være deilig å ha noen å snakke med. Husk og takk dem. 

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no